Denne boken tar for seg rollen til samfunnsretter i Mosambik og tilbyr et postkolonialt perspektiv på rettslig pluralisme. I Mosambik er domstolene ofte fjerne og kostbare, og juridisk terminologi er uforståelig for flertallet av befolkningen. Som et resultat fortsetter mosambikanere å stole på ulike normative systemer for å løse sine tvister – systemer som alltid har vært ansett for å være nærmere, rimeligere og raskere enn de offisielle domstolene. Boken analyserer hvordan samfunnsrettene fungerer i hovedstaden Maputo, samtidig som den undersøker hvordan fortiden påvirker forholdet mellom staten og samfunnsrettene. Den avdekker Eurocentrismen i mainstream-diskurser og praksis innen strafferettspleien. Som svar utvikler boken en postkolonial forståelse av rettslig pluralisme. Den argumenterer for at samfunnsretter kan ses som en form for en ellers oversett lokal kunnskap, og diskuterer deres undervurderte betydning i å forbedre den utbredte tilgangen til strafferettslig rettferdighet.
