I denne banebrytende publikasjonen samarbeider tjue-to fremstående eksperter innen tidlig moderne drama for å undersøke tre nært sammenkoblede forskningsspørsmål. Hvilken grad skildret dramatikere de dramatiske personene i sine verk som tilhørende, eller ikke tilhørende, felles grupper? I hvilken grad var teaterproduksjoner sannsynlig å samle, eller atskille, ulike fellesskaper blant publikum? Og på hvilken måte kan slike bånd eller motsetninger blant tilskuerne ha samsvart med fellesskapsbygging eller -nedbrytning på scenen? Kapitlene i del én adresserer ett eller flere av disse spørsmålene ved å revurdere generelle periodetrender innen sensur, teaterbesøk, former for patronage, dramatikernes profesjonelle og språklige nettverk, deres bruk av musikk og håndtering av etiske kontroverser. I del to kommer svarene fra detaljerte revurderinger av bestemte skuespill av Shakespeare, Chapman, Jonson, Beaumont og Fletcher, Cary, Webster, Middleton, Massinger, Ford og Shirley. Begge deler dekker et spennende og variert spekter av perspektiver som utdyper vår forståelse av fellesskapsdannelse i tidlige Stuart-teatre.
