Denne samlingen av essays utforsker de ulike måtene innsiktene fra kompleksitetsteori kan anvendes på jus. Kompleksitetsteori – en variant av systemteori – betrakter jussen som et emergent, komplekst, selvorganiserende system bestående av et interaktivt nettverk av aktører og systemer som opererer uten en overordnet styring. Dette gir opphav til kompleks, kollektiv atferd i juridisk kommunikasjon og handlinger. Essaysamlingen tar opp emner som uforutsigbarheten i rettssystemer, rettssystemers evne til å tilpasse seg samfunnsendringer, betydningen av kontekst og jussens natur. Den vurderer konsekvensene av en analyse gjennom kompleksitetsteori for studiet av offentlig politikk og administrativ rett, internasjonal rett og menneskerettigheter, reguleringspraksis innenfor business og finans, samt praksis innen jus og juridisk etikk. Disse områdene er preget av den kontinuerlige og uløselige kompleksiteten som jussen, preget av et behov for sikkerhet, spesso støter på. Denne samlingen viser hvordan tankegangen innen kompleksitetsteori kan omforme ulike aspekter av jus.
