Dette betydningsfulle verket tar musikkhistorisk forskning i retning av å dekonstruere nasjonale storfortellinger innen musikkhistorien, og utfordrer det nasjonale paradigmet i metodebruk. Boken tar for seg hvordan vi kan tenke nytt omkring kulturell utveksling, kulturell overføring og kosmopolitanisme i musikkens fortid. Kapitlene i denne boken stiller spørsmål ved og kritiserer antagelser om den nasjonales betydning i musikkens utvikling. Fokuset ligger derfor ikke nødvendigvis på hvordan nasjonal kultur har blitt konstruert, eller hvordan nasjonale kulturelle institusjoner har påvirket musikkproduksjon, men i mye større grad på hvordan det nasjonale har vært utfordret gjennom musikalske praksiser og publikums mottagelse. Denne boken oppfordrer leserne til å reflektere over musikkens forhistorie fra nye perspektiver og bidra til en dypere forståelse av det komplekse forholdet mellom musikk og nasjonale identiteter.
