Sandor Ferenczi, en bemerkelsesverdig elev av Sigmund Freud og en innovativ psykoanalytiker, har i flere generasjoner vært oversett av sine samtidige. I løpet av de senere tiårene har imidlertid hans arbeid begynt å bli gjenoppdaget. Spesielt har aspekter ved hans traumeprinsipp aldri blitt grundig utforsket, inkludert forbindelsen han gjorde mellom traumatiske opplevelser og språket vårt. I denne boken tilbyr Miguel Gutierrez-Pelaez et nytt perspektiv på Ferenczis arbeider ved å foreslå en dialog mellom den ungarske psykoanalytikerens teorier, filosofi og moderne psykoanalyse. Boken tar for seg flere viktige temaer, som sårbarheten til barn og Ferenczis utrettelige søken etter en kur. Den utforsker også det komplekse emnet krigs traumata og, mer spesifikt, hans forutseenhet i å forstå psykens reaksjoner på de grusomme opplevelsene som ofre i konsentrasjonsleirer under andre verdenskrig måtte lide. Gjennom disse problemstillingene settes Ferenczis teorier i sammenheng med innflytelsesrike tenkere som Jacques Lacan, Emmanuel Levinas, Giorgio Agamben, Derrida og Nietzsche.
