Denne boken gir en grundig vurdering av samspillet mellom samvittighet og kognisjon i samfunnsforskning både i Kina og i Vesten. Forfatteren undersøker hvordan disse to tradisjonene kan berike hverandre og bistå samfunn i å håndtere de komplekse intellektuelle og moralske krisene vi står overfor i dag. Med utgangspunkt i et rikt og variert kildemateriale, følger boken utviklingen av den konfucianske forståelsen av samvittighet, fra Konfucius og Mencius til Xiong Shili og Mou Zongsan, to sentrale skikkelser innen nykonfucianismen. Bokens hovedfokus ligger på å sammenlikne denne prioriteringen av moralsk bevissthet med spenningene som finnes i den vestlige kulturen, hvor det eksisterer en konflikt mellom tilnærminger som verdsetter forståelse og en dyp forpliktelse til meningssøking, slik det kommer til uttrykk hos filosofer som Habermas og Heidegger. Forfatteren argumenterer for hvorfor en slik forpliktelse er avgjørende for samfunnsforskning, og hvordan det moderne fokuset på instrumentell rasjonalitet kan korrigeres ved å gjenopprette samvittighetens rolle i intellektuell utforskning.
