Konspirasjonsteorier er ikke unike for Midtøsten, men utgjør en tydelig del av de politiske diskursene i regionen. Disse teoriene gjenspeiler og påvirker forholdet mellom stat og samfunn, samt lokale oppfatninger av verden utenfor. De former hvordan politisk atferd innenfor og mellom statene i regionen er organisert og kontrollert. I stedet for å støtte den vanlige patologiske forklaringen på konspirasjonisme, argumenterer forfatteren for at en kompleks blanding av politiske faktorer er ansvarlig for de fleste konspirasjonsteorier i den moderne arabiske verden. Den moderne historien til regionen, reelle konspirasjoner, det kompliserte og ofte anstrengte forholdet mellom stat og samfunn, statens og massemedienes rolle som konspirasjonsteoretikere, samt påvirkningene fra nye teknologier, har alle bidratt til utviklingen og opprettholdelsen av konspiratoriske narrativer. Gjennom en rekke eksempler og case-studier, inkludert virkningen av globalisering, økonomiske reformer og svak statlegitimitet, belyser boken de ulike faktorene som har bidratt til denne fenomenologien.
