Selv om det er allment anerkjent at arkitekter og deres arkitektur spiller en nøkkelrolle i å skape en følelse av sted, har det så langt vært lite fokusert på forbindelsen mellom en arkitektonisk ideologi og produksjonen av nasjonal plass og rom. Denne boken tar et dypdykk i den sionistiske ideologien og forener praktiserende arkitekter og akademikere for å kritisk undersøke arkitekters, arkitekturens og romlige praksisers rolle som formidlere mellom nasjonal ideologi og politiseringen av rom. Boken begynner med å skissere den bredere konteksten av teoretiske debatter rundt arkitekturens rolle i prosessen med å konstruere en følelse av sted, og deler seg deretter inn i seks hovedseksjoner. Dette verket tilbyr ikke bare et innovativt perspektiv på hvordan den israelske staten har utviklet seg, men det kaster også lys over hvordan arkitektur former nasjonal identitet i enhver post-kolonial og bosettingsstat.
