Denne boken undersøker den kontinuerlige utviklingen av doktrinen om ansvar for å beskytte (R2P). Den gir en grundig analyse av både konsolidering og utfordringer knyttet til R2P. Fokusområdene er delt opp i tre dimensjoner: betydning, status og anvendelse av R2P. Første dimension tar for seg den teoretiske forståelsen av R2P, der den blir utforsket gjennom perspektivet til konstruktivismen innen internasjonale relasjoner og ulike verktøy tilgjengelig for både konvensjonelle og kritiske konstruktivister. Den andre dimensjonen ser på samspillet mellom R2P og andre normative rammeverk, og hvordan dette forholdet kan føre til effekter som gjensidig forsterking og samevolusjon, men også uventede tilbakemeldinger som kan undergrave konsensus og fleksibilitet. Den tredje dimensjonen fokuserer på hvordan sentrale statlige aktører – inkludert USA, Kina og Russland – forstår, bruker og utfordrer R2P. Samlet sett viser kapitlene i boken at R2P er i stadig endring, preget av både bred støtte og betydelig debatt.
