Store, moderne byer har i praksis erklært sin uavhengighet fra naturen. Selv om de kun opptar tre prosent av jordens landareal, strekker deres økologiske fotavtrykk seg over hele kloden. Menneskeheten bygger en urban fremtid, men bruken av ressurser i byene truer både menneskehetens fremtid og den naturlige verden. For å imøtekomme byboernes ambisjoner, både i utviklings- og utviklede land, er det behov for dristige nye initiativer. Moderne byer representerer en fantastisk menneskelig prestasjon. Som sentre for innovasjon fungerer de som kulturelle lekeplasser for menneskeheten. Deres kommunikasjons- og transportsystemer har utviklet global rekkevidde, og de tiltrekker seg investorer ved å tilby et bredt spekter av tjenester til relativt lave kostnader per innbygger. Men er de levedyktige som økologiske systemer? Planleggingen av nye byer, så vel som oppussing av eksisterende byer, må gjennomgå et grunnleggende paradigmeskifte. Bare 'bærekraftig utvikling' er ikke tilstrekkelig. For å være forenlige med naturens lover kreves det mer.
