Denne boken argumenterer for en iboende sammenheng mellom kritisk diskursteori og kommunikstudier. Verket innledes med en omfattende introduksjon som dokumenterer overgangen mot kritisk diskursteori i studiet av sosiodiskursive fenomener, samt implikasjonene dette har for teorier, metodologier og studiekategorier både innenfor og utenfor kommunikasjon. Den mangfoldige samlingen av casestudier viser videre hvilke muligheter som finnes i skjæringspunktet mellom kommunikasjon og kritisk diskursteori, og gir et solid grunnlag for en tettere gjensidig påvirkning mellom de to feltene. Kapitlene gir samlet et innsiktsfullt bilde av den forskningen som fremkommer når vi vurderer de tverrgående banene mellom kritisk diskursteori og kommunikasjon. Boken fremmer vår forståelse av selvrefleksivitet, produksjon av journalistikk og sosiale medier, diskurser omkring neurodiversitet, miljøspørsmål, autismeadvokati, og nasjonal hukommelse.
