I denne boken argumenterer Fitzpatrick og May for en nytenkt tilnærming til kritisk etnografi innen utdanning. Med en omfattende forståelse av det kritiske, påpeker forfatterne at mange forskere allerede utfører den type kritisk etnografi som foreslås i boken, enten de klassifiserer studiene sine som kritiske eller ei. Gjennom et bredt spekter av utdanningsstudier viser forfatterne at en metodologi som er levende, forankret i kroppen og personlig — og som i sin kjerne er knyttet til maktforhold — er essensiell for å utforske og forstå de mange sosiale og politiske utfordringene skolesystemet står overfor i dag. Ved å forankre studier i arbeid som reimaginerer, utfordrer og stiller spørsmål ved makt, urettferdighet, ulikhet og marginalisering, engasjerer slike studier seg med prinsippene i kritisk etnografi. Boken tilbyr et omfattende og innsiktsfullt kommentar om innflytelsene fra kritisk etnografi over tid, der Fitzpatrick og May undersøker de pågående teoretiske utviklingene, inkludert poststrukturalisme.
