Kryptokrigene har pågått i over femti år, der spenningen mellom personvern og statlig overvåkning har blitt en stadig mer aktuell debatt. Allerede på 1970-tallet forutså digitale personvernsaktivister fremveksten av en Orwelliansk stat, muliggjort av en teknologisk utvikling som åpnet for masseovervåkning. Som svar på dette, ble digital kryptering sett på som en livredder for individets rett til privatliv. På den andre siden advarte den amerikanske regjeringen om at kryptering ikke bare ville hindre overvåkning av lovlydige borgere, men også av kriminelle, terrorister og utenlandske spioner, som kunne føre til en dystopisk fremtid. Begge parter har siden den gang kjempet for å beskytte det de anser som de mest kritiske truslene mot samfunnet. Regjeringen har forsøkt å kontrollere kryptering for å bevare sine overvåkningsmuligheter, mens personvernsaktivister har utstyrt borgerne med krypteringsverktøy og har utfordret krypteringsregler i rettssystemet. Utfallet av kryptokrigene forblir uklart, ettersom myndighetene ikke har greid å etablere et klart rammeverk for å regulere de til tider motstridende sivile frihetene knyttet til personvern og sikkerhet i den digitale tidsalder—en epoke der disse frihetene kan ha stor innvirkning på maktbalansen mellom borgerne og staten.
