Regissør David Lynch er kjent for sine filmer som fanger det uhyggelige og merkelige i en særegen 'Lynchiansk' estetikk, hvor lyd og musikk spiller en avgjørende rolle. Lynch skriver ikke bare inn lydene han ønsker å bruke i manus, men han tar også ofte på seg oppgaven med å skape lydene selv. Denne korte studien utforsker hva som gjør Lynchs lydpreg så distinkt, ved å analysere tre forskjellige lydstiler som bidrar til hans lydestetikk i filmene. Boken viser hvordan lyd gir nye innsikter i både den estetiske og narrative dimensjonen av Lynchs filmarbeid, og fremhever nye sider i verkene til en sentral amerikansk auteur, samtidig som den dekonstruerer prosessen med å bygge en unik lydverden.
