Declining Profitability and the Evolution of the US Economy

1970-tallet var en skjebnesvanger tid for den amerikanske økonomien. Denne perioden ble preget av avindustrialisering som underminerte fagforeningenes innflytelse, og banet veien for en inntektsfordeling til fordel for selskapsprofitt. Globalisering og investeringer i utlandet åpnet nye muligheter for kapitalakkumulasjon utenfor hjemlandet. Samtidig opplevde man en nedgang i produktivitet, og arbeidsbesparende teknologi førte til at noen få fremtredende selskaper raskt tok markedsandeler. Boken argumenterer for at den vedvarende nedgangen i lønnsomhet, som resulterte i stagflasjonskrisen, var et direkte resultat av overgangen fra den fordistiske kapitalakkumulasjonsfasen, basert på storproduksjon, til den neoliberale epoken og den økende makten til finanssektoren. Neoliberalismen gjenopprettet makten til rentierne, men klarte ikke å gjenopprette profittnivåene til ikke-finansielle selskaper. De fallende akkumuleringstakt gjennomgående svekket vekstkapasiteten hos ikke-finansielle selskaper, noe som førte til at sekulær stagnasjon ble normen. Neo-keynesianske økonomer som Larry Summers og Paul Krugman har forklart disse fenomenene.