Boken "Decolonising the Study of Religion" analyserer både historiske og samtidige diskusjoner innen studiet av religion og buddhisme. Den tar en kritisk tilnærming til representasjoner, muligheter og utfordringer ved en dekolonial tilnærming, og stiller det essensielle spørsmålet: Hvem eier buddhismen? Gjennom omfattende casestudier gir monografien et perspektiv som belyser det generelle studiet av religion, der nye utfordringer krever refleksjon og åpner for nye retninger. Spesielt fokusert på buddhismen, en religion som har vært gjenstand for studie i Vesten i flere hundre år, bygger boken på postkoloniale teorier og suppleres med en kritisk analyse av identitet og postsekulær engasjement. Den presenterer nye muligheter og utfordringer for studiet av religion, og undersøker dekoloniseringens relevans i dette feltet. Denne teksten holder seg til en tredjedel av veien mellom 'objektivistiske' og 'subjektivistiske' tilnærminger. Gjennom en analyse av postkolonial og dekolonial kritikk innen studiet av religion, med særlig vekt på buddhistiske studier, gir boken et viktig bidrag til forståelsen av hvordan maktforhold og eierskap påvirker hvordan vi forstår og studerer religion.
