Denne boken belyser det presserende behovet for at tidlig barndomsutdanning konfronterer og pedagogisk responderer på sammenhengene mellom miljøskadede områder, antiblakkhet og spor etter bosettingskolonialisme. Basert på forfatterens flerårige deltakende aksjonsforskning med lærere og barn i forsteder, fremhever boken urfolksprestasjoner og forholdet til land i konteksten av pågående bosettingskolonialisme som nødvendige, men ofte oversette aspekter av miljøutdanning. Kapitlene tar for seg emner som geoteorisering i et kapitalistisk samfunn, fravær av svarte stedforhold, og utfordring av ukritiske vestlige antagelser om naturutdanning. I stedet for å tilby preskriptive løsninger, arbeider denne boken for å utvide muligheter og styrke samtalen blant lærere og forskere som er engasjert i miljøutdanning for de tidlige årene.
