Boken 'Democracy – The God That Failed' presenterer en grundig analyse av den historiske transformasjonen av Vesten fra monarki til demokrati. Den er revisionistisk i sin tilnærming og konkluderer med at monarkiet kan betraktes som et mindre ondt enn demokratiet, samtidig som den påpeker manglene ved begge styreformer. Forfatteren benytter en aksiomatisk-deduktiv metodologi, som gjør det mulig å avlede økonomiske og sosiale teoremer og deretter bruke disse til å tolke historiske hendelser. Et særlig gripende kapittel om tidspreferanse diskuterer hvordan sivilisasjonens fremgang er knyttet til senking av tidspreferanser i takt med oppbyggingen av kapitalstrukturen. Dette forklarer hvordan samspillet mellom mennesker kan redusere tid på en helhetlig måte, med interessante paralleller til Ricardiansk foreningsteori. Ved å fokusere på denne transformasjonen, klarer forfatteren å belyse flere historiske fenomener, inkludert økningen i kriminalitet, nedgang i standarder for oppførsel og moral, samt veksten av mega-staten. Gjennom å understreke manglene ved både monarki og demokrati, viser forfatteren hvordan disse styreformene påvirker samfunnets utvikling.
