Boken undersøker fremveksten og morfologien av en selvidentifisert 'illiberal demokrati', det første illiberale politiske regimet i det 21. århundre som har oppstått innenfor rammen av Den europeiske union. Siden 2010 har Viktor Orbáns regjeringer i Ungarn effektivt presentert en retorikk og diskurs som er både anti-moderne og anti-kosmopolittisk, samt kritisk til Den europeiske union, som en måte å utfordre den neoliberale demokratimodellen på. Den ungarske situasjonen tilbyr unike innsiktspunkter for studenter innen transitologi, spesielt de som er interesserte i stater som er i ferd med å forlate de liberale demokratiets veier. Forfatteren viser hvordan illiberalisme manifesterer seg både i 'hvordan' og 'hva' som gjøres: i stil, format og prosedyre for lovgivning, samt i substansen, som inkluderer nedbygging av institusjonelle garantier for rettsstaten og svekkelse av maktfordeling. Boken drøfter videre de ideologiske forpliktelsene og verdivalgene som er rammet inn i grunnloven, samt en rekonstituert og rekontekstualisert forståelse av demokratiets rolle.
