Denne boken er en omfattende utforskning av tidsbegrepet i Jacques Derridas verk, og viser hvordan temporaritet er en av de sentrale kjennetegnene ved hans tenkning. Gjennom en rekke forskjellige tekster av Derrida sammenligner og kontrasterer Hodge hans argumenter om tid med tanker fra filosofer som Kant, Husserl, Augustin, Heidegger, Levinas, Freud og Blanchot. Hodge argumenterer for at Derridas radikale forståelse av tid som ikke-lineær eller uregelmessig er essensiell for hans mål om å utviske grensen mellom fortid og nåtid, biografi og litteratur, filosofisk og religiøs meditasjon, samt selvet. I tillegg utforsker hun temaene død, berøring og transcendentale og hevder at en vurdering av Derridas tenkning under tidsbegrepet viser en større kontinuitet enn tidligere antatt.
