Dette verket utforsker det økende fenomenet av diagnostiske kulturer som har oppstått i vårt moderne samfunn, hvor en anslått fjerdedel av befolkningen i vestlige land lider av minst én psykisk lidelse hvert år. Forfatteren stiller spørsmål ved om dette virkelig vitner om framskritt innen psykiatri, en disiplin som nå kan identifisere og behandle mentale sykdommer som alltid har vært til stede, eller om det moderne livets krav skaper nye betingelser og sosiale patologier. Gjennom en nærmere undersøkelse av hvordan pasienter selv kan 'presse på' for patologisering av sine symptomer, argumenteres det for at denne utviklingen ikke utelukkende er et resultat av psykiatriens 'medikalisering nedenfra'. Boken tar for seg den fremvoksende tendensen av å tolke våre lidelser gjennom psykiatriske begreper og diagnostiske kategorier, støttet av nye empiriske casestudier relatert til psykologiske diagnoser som depresjon og ADHD.
