Boken 'Disability and New Media' utforsker hvordan digitalt design kan føre til ekskludering av personer med funksjonshemninger, selv om det i utgangspunktet kunne vært en løsning. Med den økende bruken av video og animasjon på internett, har utviklingen av nye protokoller introdusert «kompleksitet», men samtidig er muligheten for enkeltbrukere til å kontrollere hvordan innholdet vises blitt redusert. Tilgjengelighetsvalg fremstår ofte som tekniske avgjørelser, men er i realiteten dypt politiske og avslører en bekymringsfull tendens til ableistiske antakelser som ekskluderer personer med funksjonsnedsettelser. Forfatterne argumenterer for at internett ikke vil være fullt tilgjengelig før funksjonshemning blir anerkjent som en kulturell identitet, på lik linje med klasse, kjønnsidentitet og seksualitet. Kent og Ellis bygger videre på denne ideen ved å benytte nyere fenomener fra Web 2.0, inkludert sosiale nettverk, virtuelle verdener og fildeling. Mange studier om funksjonshemming og nettet har vært konsentrert om den tidlige internettfasen, før de nevnte utviklingene.