Boken "Disability, Society and Assistive Technology" belyser den viktige rollen assistiv teknologi spiller i velferdsstaten. I denne sammenhengen er statens bidrag avgjørende for å knytte brukere til produkter, der samsvaret mellom enheter og brukere er både en vitenskap og en kunst. Mange individer opplever imidlertid stigma knyttet til bruken av spesialtilpasset assistiv teknologi, ettersom slike hjelpemidler ofte, på en subtil måte, kan formidle diskriminerende barrierer i samfunnet. Hovedutfordringene innen assistiv teknologi er derfor å redusere sosial eksklusjon og marginalisering, samt å minimere individuelle risikoer og samfunnskostnader knyttet til manglende bruk, som ofte skyldes utilstrekkelig brukervennlighet, estetikk og design. Denne banebrytende boken diskuterer forholdet mellom samfunn, funksjonshemming og teknologi, ved å bruke ulike empiriske eksempler fra hverdagen og skolemiljøet. Forfatterne argumenterer for at en kombinasjon av funksjonshemmingsstudier og STS-studier (vitenskap, teknologi og samfunn) gir en fruktbar tilnærming for å forstå og møte disse komplekse utfordringene.
