Denne boken utforsker forholdet mellom katastrofer og diplomati, og stiller spørsmål ved om kriser kan fungere som katalysatorer for fred. Når jordskjelv rammer krigsområder eller hjelpearbeid når frem med fly fra en fiende, oppstår det ofte debatt om hvorvidt slike katastrofer kan føre til samarbeidsvilje mellom motstridende parter. Boken tar også for seg hvordan tiltak innen katastrofeforebygging og -redusering kan spille en rolle i å bygge broer mellom nasjoner. Kan et varslingssystem for flom bidra til å styrke bånd mellom fiendtlige land? På hvilken måte kan felles byggeregler for jordskjelv skape grunnlag for regionalt samarbeid? Dette verket undersøker en rekke casestudier innen katastrofediplomati fra hele verden, inkludert politiske og katastrofale omstendigheter. For eksempel belyses hvordan jordskjelv i Hellas og Tyrkia påvirker bilateral relasjon mellom de to nabolandene, samt hvordan vulkanutbrudd og tyfoner kan forsterke interne konflikter på Filippinene. Boken inkluderer også tilfeller fra diktaturer, noe som tilfører dybde til analysene av hvordan nære eller fjerne katastrofer kan påvirke politiske relasjoner og samfunnets ansvar for gjenoppbygging.
