Hvordan tenkte tidlige moderne samfunn om katastrofer som jordskjelv eller flom? Hvordan ble katastrofer representert, og hvilke tiltak ble iverksatt for å dempe deres ødeleggende virkninger? Denne samlingen gir et innblikk i det omfattende nye forskningsarbeidet om perioden ca. 1300-1750. Boken tar for seg temaer som spenner fra nytenkning om risiko og sikringsmekanismer, til beskyttelse av diker mot skipsorm, og har en geografisk utstrekning som omfatter både Europa og spanskamerika. Denne voluminøse utgivelsen plasserer studiet av tidlige moderne katastrofer i skjæringspunktet mellom intellektuell, kulturell og samfunnsøkonomisk historie. I denne perioden ble det gjort friske spekulasjoner om naturen, og det skjedde en utbredelse av katastrofenarrativer og bilder, samt enestående forsøk på å kontrollere den fysiske verden. Boken vil være uunnværlig både for spesialister og studenter innen miljøhistorie og katastrofer, så vel som for allmennheten som ønsker å utforske hvordan pre-industrielle samfunn håndterte noen av de samme grunnleggende problemstillingene vi står overfor i dag.
