Boken 'Disasters in World History' gir en grundig oversikt over utviklingen av katastrofestudier som et eget fagområde, samtidig som den presenterer historiske case-studier og teorier som benyttes av historikere for å forstå katastrofer. I boken blir katastrofer definert som den komplekse samspillet mellom naturlige farer og spesifikke menneskelige sårbarheter. Gjennom tidene har slike hendelser ofte satt dype spor i menneskehetens historie. Store katastrofer har ikke bare veltet dynastier, men også utløst massive voldshandlinger og formet kulturen i samfunn som gjentatte ganger har vært utsatt for naturlige farer. Dette verket bidrar til en dypere forståelse av slike hendelser ved å kombinere sosialsystemteori med relevante naturvitenskapelige konsepter som er viktige for katastrofestudier. I tillegg legger teksten stor vekt på en ny og fremvoksende psykologisk teori knyttet til katastrofestudier: det atferdsmessige immunsystemet, som bidrar til å forklare hvorfor fremmedfrykt og til og med vold ofte kan oppstå i etterkant av katastrofer. Kapitlene i boken diskuterer spesifikke eksempler på katastrofer som jordskjelv, tsunamier, vulkanutbrudd, samt klimaendringer, inkludert moderne én.
