Boken "Disrupting Whiteness in Social Work" tar for seg epistemologi – det vil si hvordan kunnskap forstås, konstrueres, formidles og anvendes. Den undersøker hvordan kunnskapen i sosialt arbeid har blitt utviklet innenfor en hvit vestlig ramme, og fremhever nødvendigheten av å kritisere hvitheten på dette epistemiske nivået. Sosialt arbeid har sine røtter i den vestlige opplysningstiden, og har i stor grad privilegert hvit vestlig kunnskap, noe som tidligere har blitt undervurdert i profesjonell samtale. Denne ensidige tilnærmingen har ført til marginalisering av andre kunnskapsformer. Boken trekker inn perspektiver fra sosialarbeidere i Asia, Stillehavsregionen, Afrika, Australia og Latin-Amerika. Den inkluderer også en omfattende ordliste med over 40 vanlige begreper innen sosialt arbeid, med identifiserte epistemologiske antakelser. Gjennom disse bidragene åpner boken for en nødvendigvis debatt om den etablerte visdommen innen sosialt arbeidsspråk, samtidig som den utfordrer de underliggende epistemologiske forutsetningene.