Denne boken tar en ny tilnærming til Shakespeares skuespill, ved å utforske dem som drømmetanker i en moderne psykoanalytisk forstand av det underbevisste. Gjennom sitt engasjement for poetisk språk tilbyr Shakespeare bilder og dramatiske sekvenser som illustrerer fundamentale utviklingskonflikter, der løsningene ikke er forhåndsbestemt, men utvikler seg gjennom dramatiseringsprosessen. I dette volumet undersøker Meg Harris Williams den grunnleggende distinksjonen mellom overfladiske betydninger av plott eller argument og den dype grammatikken i drømmelivet. Dette anvendes ikke bare på de skuespillene som er kjent som 'drømmespill', men også på kritiske sekvenser i hele Shakespeares verk. Gjennom en post-Kleinian modell basert på tankene til Bion, Meltzer og Money-Kyrle, kaster boken nytt lys over både Shakespeares eget forhold til stykket og de identifikasjonsprosessene som gjelder for dramatikeren, leseren eller publikum. "Dream Sequences in Shakespeare" er en viktig lesning for psykoanalytikere, dramatikere og studenter.
