Denne banebrytende analysen av postkommunistiske utviklinger i Øst-Europa tar for seg sentrale temaer som politikk, økonomi, medier, religiøse institusjoner, overgangsrettferdighet, kjønnsulikhet og litteratur. Boken avdekker de åpenbare, latente, og sideeffektene som er knyttet til hver av disse sfærene. Kommunismen i Øst-Europa hadde fra starten av klare svakheter, som demonstrert av opprørene i Øst-Tyskland i 1953 og Ungarn i 1956. Med opprettelsen av den uavhengige fagforeningen Solidaritet i Polen sommeren 1980, begynte en gradvis nedgang for kommunismen, som kulminerte i en krise mellom 1988 og 1991. Resultatet var en ustabil overgang til ulike former for pluralisme, ofte preget av korrupsjon, med demokratiet som har utviklet seg best i Tsjekkia, unntatt i perioden 2017–2021, og Slovenia. Situasjonen har vært mer utfordrende i Ungarn, Albania, Serbia og Bosnia-Hercegovina. Ved å bygge på den funksjonalistiske teorien til Robert K. Merton, undersøker forfatterne hvordan beslutningstakere – både kommunistiske og postkommunistiske – har navigert disse komplekse og ofte problematiske utviklingene.
