Elektrokonvulsiv terapi (ECT) er en behandlingsmetode som ofte enten blir demonisert eller idealisert. Noen motstandere anser bruken av ECT som en krenkelse av menneskerettighetene, mens tilhengere fremhever den som en mirakuløs løsning, ofte beskrevet som 'penicillin for psykiatri'. Denne boken gir en grundig utforskning av den amerikanske historien rundt en av de mest kontroversielle medisinske prosedyrene. Forfatteren søker å forklare hvorfor ECT har vært gjenstand for så mye debatt, ved å kontrastere bevis fra klinisk vitenskap med personlige minner og populærkulturelle referanser. Ved å sette inn de kontroversielle aspektene ved ECT i en større kontekst, i stedet for å bare diskutere dem, gir boken en mer nyansert forståelse av ECTs historie. Den viser at anvendelsen av elektrisitet på hjernen for å behandle sykdom ikke bare er en fysiologisk prosess, men også er dypt forankret i kulturelt bestemte oppfatninger om menneskekroppen, betydningen av sykdom og medisinsk autoritet.
