Boken "Elizabeth Severn: The ‘Evil Genius’ of Psychoanalysis" utforsker livet og arbeidet til Elizabeth Severn, en av de mest omdiskuterte skikkelsene i psykoanalysens historie. Severn ble kritisert av Freud, som omtalte henne som en 'ond geni', og hans motstand førte til at hennes innflytelse ble utstøtt fra den psykoanalytiske hovedstrømmen. Arnold Rachman har, gjennom mange års forskning, gjort en grundig omtale av Severn. Gjennom denne boken presenteres en nødvendig ny vurdering av hennes liv, arbeid og bidrag til moderne psykoanalyse. Rachmans gjenoppdagelse og analyse av Elizabeth Severn-papirene, inkludert tidligere upubliserte intervjuer, bøker, brosjyrer og fotografier, indikerer at analysen av Severn av Ferenczi ikke bare var vellykket, men er et av de store tilfellene innen psykoanalyse, som førte til utviklingen av en ny teori og metodikk for studiet og behandlingen av traumatiske lidelser, hvor Severn spilte en banebrytende rolle.