Med fremveksten av både populistiske partier og sosiale bevegelser i Europa, har rollen til emosjoner i politikken blitt et sentralt tema i politiske debatter, spesielt i den spanske konteksten. Siden 2011 har det spanske politiske landskapet gjennomgått en betydelig forvandling. Det som begynte som Indignados-bevegelsen, har nå utviklet seg til partiet Podemos, som hevder å ta opp viktige mangler i den folkelige representasjonen. Gjennom å skape rom for følelser har både bevegelsen og partiet gjort dette til en essensiell del av sin politiske identitet. Likevel oppfattes ofte følelser og affekt enten som rent instrumentelle i forhold til politiske mål eller helt adskilt fra 'ekte' politikk. Denne boken argumenterer for at hierarkiet mellom det rasjonelle og det emosjonelle bidrar til å befeste ekskluderende praksiser i politikken, hvor visse former for politisk uttrykk anses som mer verdifulle enn andre. Ved å benytte seg av radikale demokratiteorier, belyser Emmy Eklundh mesterlig dette problemet og konstruerer et analytisk rammeverk basert på.
