Empathy and the Historical Understanding of the Human Past

Boken "Empathy and the Historical Understanding of the Human Past" gir en grundig utforskning av empatiens rolle i historisk kunnskap, basert på litteratur fra en rekke disipliner, inkludert historie, psykoanalyse, psykologi, nevrovitenskap, filosofi og sosiologi. Målet med verket er å øke bevisstheten hos historikere om empati, ved å introdusere dem for konseptets historiske utvikling og dets betydning i fag utenfor historie. Videre ønsker boken å få historikere til å reflektere over sin egen bruk av empati når de skal forstå mennesker fra fortiden. Thomas A. Kohut definerer empati som en kombinasjon av tankegang og følelse, hvor man forsøker å sette seg inn i andres erfaringer for å kunne forstå dem bedre. Han skiller mellom ekstern observasjon og den empatiske observasjonsposisjonen, som representerer den historiske subjektiviteten. Kohut argumenterer for at historikere må være bevisste på sin observasjonsposisjon, og til enhver tid være klar over når de empatiserer og når de ikke gjør det. I tillegg fremmer Kohut viktigheten av å anerkjenne empatiens rolle i historiefaget.