Denne boken gir en grundig forståelse av begrepet 'fiendebilder', som benyttes i politisk retorikk for å dehumanisere motstandere med ulike formål, blant annet for å legitimere voldelige konflikter. Gjennom en teoretisk tilnærming og en rekke sterke eksempler fra både historiske og moderne situasjoner – fra blodgjeldsfortellinger i middelalderske manuskripter til statlig sponsede brettspill for barn i Nazi-Tyskland og sosiale medieinnlegg om krigene i Gaza og Ukraina – avdekker boken hvordan 'fiendebilder' har bidratt til utviklingen av dominerende sosio-politiske paradigmer ved å gi begrunnelser for og forsterke voldelige konflikter både innad i og mellom samfunn. Samtidig tilbyr verket en oppdatert, tilgjengelig og autoritativ oversikt over hvordan man kan identifisere, analysere og motvirke fiendebilder, noe som vil være avgjørende for å fremme sosiale miljøer preget av forsoning og fredsbygging i fremtiden. Boken vil være av stor interesse for studenter og forskere innen freds- og konfliktsstudier.
