I takt med at miljøhistorie har utviklet seg som en stadig mer betydningsfull disiplin innen historiefaget, har det blitt lagt stor vekt på viktigheten av en tverrfaglig tilnærming. Boken «Environmental History in East Asia» demonstrerer nettopp dette ved å trekke på forskning og metoder fra fagfelt som vitenskap, teknologi, geografi, geologi og økologi. Gjennom denne interdisiplinære tilnærmingen kan vi oppnå en dypere forståelse av regionens historie. Boken gir en omfattende undersøkelse av miljøhistorien i Øst-Asia, som strekker seg fra Ming-dynastiet til det 21. århundre, og dekker geografiske områder som Kina, Japan og Taiwan. Den er delt inn i fire deler, der kapitlene tar for seg et bredt spekter av fascinerende emner. Her sammenlignes miljøtankegang og politiske retningslinjer i Øst og Vest, landskapets transformasjon, utnyttelse av landressurser, samt virkningen av landbruk, katastrofer og sykdommer i regionen. Et variert utvalg av kasusstudier brukes for å illustrere kapitlene, blant annet rollen til Daoismen.
