Boken "Epidemic Cinema" undersøker den nyeste trenden innen global kino som fokuserer på smittsomme sykdommer. Med utbruddet av COVID-19-pandemien ble de langvarige bekymringene og diskursene rundt verdensrisiko som ofte har blitt fremstilt i populærmediene, tydeliggjort. Denne boka presenterer en ny definisjon av epidemifilmsjangeren og gir en systematisk gjennomgang av de narrativer og stilistiske konvensjonene som kjennetegner denne sjangeren. "Epidemic Cinema" tidfester utviklingen av sjangeren fra dens tidlige filmatiske opprinnelse og etablerer de grunnleggende prinsippene for en sjanger som står i skjæringspunktet mellom science-fiction og horror. Gjennom en grundig tekstanalys viser boken hvordan pandemien konkretiserte en av de sentrale problemstillingene i epidemiske narrativer: den konstante spenningen mellom frie fenomen og impulsen til å kontrollere og motstå slike fenomener, noe som til slutt materialiseres i temaet om grenser. Boken illustrerer hvordan smittsomme sykdommer gir et rikt allegorisk rammeverk som kino bruker for å uttrykke tidens bekymringer.
