Epistolary Narratives of Love, Gender and Agonistic Politics

Denne boken utforsker epistolære fortellinger om kvinnelige politiske teoretikere og aktivister, og bygger videre på Hanna Arendts filosofiske tilnærminger til kjærlighet og agonistisk politikk. Arendt setter søkelyset på fire revolusjonære kvinner fra det sekstende og nittene århundre i Europa og USA: den romantiske sosialisten Désirée Véret-Gay, marxisten Rosa Luxemburg, anarkisten Emma Goldman og arbeidsaktivisten Rose Pesotta. Bokas hovedargument er at Arendts filosofiske tanker kan avdekke de farlige forbindelsene mellom kjærlighet, kjønn og agonistisk politikk, samtidig som den knytter seg til feministiske betraktninger omkring kjærlighet som en eksistensiell kraft i den midlertidige konstitusjonen av det feminine selv i moderniteten. Gjennom grundig forskning basert på fysiske, digitale og publiserte arkivsamlinger adresserer boken utfordringene knyttet til 'det digitale skiftet' og fremhever viktigheten av minnearbeid som en metode for å forstå de varige effektene av disse forbindelsene.