Epistolary Narratives of Love, Gender and Agonistic Politics

Boken utforsker epistolære fortellinger fra kvinnelige politiske teoretikere og aktivister, med fokus på spor av Hannah Arendts filosofiske tanker om kjærlighet og agonistisk politikk. Den belyser livene og tankene til fire revolusjonære kvinner fra det nittende og tyvende århundre i Europa og USA: den romantiske sosialisten Désirée Véret-Gay, marxisten Rosa Luxemburg, anarkisten Emma Goldman, og arbeideraktivisten Rose Pesotta. Hovedargumentet i boken er at Arendts filosofiske refleksjoner kan kaste lys over farlige forbindelser mellom kjærlighet, kjønn og agonistisk politikk, og også knytte sammen feministiske betraktninger rundt kjærlighet som en eksistensiell kraft i den flyktige dannelsen av den feminine identiteten i moderniteten. Gjennom omfattende forskning basert på fysiske, digitale og publiserte arkivsamlinger, tar boken opp utfordringene knyttet til 'det digitale vendepunktet' og understreker betydningen av minnearbeid som en metode for å forstå de vedvarende effektene av slik historie.