«EU Trade Agreements and European Integration» analyserer 50 bilaterale handelsavtaler forhandlet av Europakommisjonen fra 1970 til 2008, og undersøker hvordan disse avtalene har påvirket prosessen med europeisk integrasjon. Boken argumenterer for at Kommisjonen benyttet seg av disse handelsavtalene, som hovedsakelig ble inngått med land i Asia og Latin-Amerika, til å fremme europeisk integrasjon. Dette ble oppnådd ved å utvide avtalene i omfang og ved å etablere 'felles organer', til tross for motstand fra medlemslandene i Rådet for Den europeiske union. Gjennom en analyse basert på prinsipal-agent-teori, belyser boken forholdet mellom Kommisjonens autonomi og Rådets kontroll, samt utnyttelsen av omfattende arkivmateriale og andre kilder. Boken inkluderer seks grundige casestudier og viser at Kommisjonen i tidligere forhandlinger for det meste stolte på asymmetrisk informasjon for å forme handelsavtalene. I senere forhandlinger brukte Kommisjonen sin agenda-setting-makt til å presentere avtaler som Rådet kun hadde mulighet til å godta eller avvise. Samlet sett utforsker boka dyptgående hvordan handelsavtaler har tjent som et verktøy for å fremme et mer integrert Europa.
