"Euhemerism and Its Uses" gir en grundig tverrfaglig tilnærming til den lange historien til et viktig, men ofte oversett fenomen innen europeisk intellektuell og kulturell historie. Euhemerisme, teorien om at de greske gudene en gang var historisk eksisterende, dødelige personer, har sine røtter helt tilbake til tidlig på 300-tallet f.Kr., i en gåtefull og fragmentert tekst av den til da ukjente forfatteren Euhemeros. Dette verket, kjent som den Hellige Inskripsjon, har blitt tolket på mange måter: som en religionsfilosofi, et manifest for ateisme, en kritikk av herskerkult, en fantasireise eller tidlig utopi. Euhemerisme påvirket både litteraturen og de religiøse og politiske tankene i den hellenistiske og romerske tiden, og ble brukt av tidlige kristne som et middel for å avkrefte polyteisme samtidig som de rettferdiggjorde studiet av klassisk litteratur. Fenomenet var utbredt i middelalderen og renessansen, og dens innflytelse merkes fortsatt i moderne myteteori. Til tross for dens hyppige henvisning er euhemerisme fortsatt et område som fortjener større oppmerksomhet.
