Israelsk historiografi står overfor betydelig kritikk fra de såkalte 'nye historikerne', som utfordrer den tradisjonelle 'sionistiske fortellingen'. Denne boken tar et oppgjør med disse 'revisjonistene' og argumenterer for at de har oversett eller feiltolket mye av dokumentasjonen som former forståelsen av Israels historie. Gjennom en grundig analyse belyser forfatteren de mangler og feilslutninger som har funnet sted i den alternative fremstillingen av historien, og gir et nytt perspektiv på de komplekse forholdene som har preget regionen.
