Denne boken undersøker hvordan grensene i samfunnspraksis påvirker hverdagslivet til rasifiserte foreldre i de endrede velferdsstatene i Finland, Danmark, Norge og Sverige. Den tar for seg behovet for å forhandle, justere og forsoning i familielivet, foreldreskap og oppdragelsesmetoder i lys av nasjonale, materielle, ideologiske, kulturelle, religiøse og moralske barrierer. Boken vurderer hvordan disse prosessene kompliseres av nyere endringer i legitimeringen av de nordiske velferdsstatene. Casestudiene fokuserer på migranter, flyktninger og asylsøkere, samt foreldre fra de urbefolkede samiske samfunnene. Den analyserer hvordan velferdsstaten og dens tjenester konstruerer grenser for respektabelt foreldreskap, og undersøker de rasifiserte foreldrenes innsats for å navigere i disse grensene og organisere sine transnasjonale hverdagsliv. Boken avdekker muligheter og hindringer som finnes for familier som ønsker å utøve sitt medborgerskap i den nordiske velferdsstaten.
