Boken "Fictional Languages in Science Fiction Literature" gir en grundig gjennomgang av et bredt spekter av fiktive språk, som er skapt som en del av litterære universer. Denne studien presenterer et kompleks bilde av fenomenet glossopoesis, eller språkundergjøring. Fiktive språk kan være alt fra enkle, uoversatte setninger og eksotiske navn, til velutviklede språk med detaljert grammatikk og ordforråd. Slik språklig kreativitet har blitt en vanlig komponent i engelskspråklig litteratur, med røtter som strekker seg tilbake til Thomas Mores "Utopia" fra 1516. Boken utforsker forskjellige perspektiver på hvordan slike fiktive språk bidrar til narrativet, om de er basert på klangestetikk og kontekstuelle trekk, eller om de brukes til karakterbeskrivelser og konstruksjon av alteritet. Ved å ramme inn materialet innen stilistikk og med inspirasjon fra narrativ teori, litteraturteori, litterær pragmatikk og semiotikk, kombinerer studien eksisterende typologier til en ny femdelt lese- og analysemodell. Denne modellen inneholder unike analytiske tilnærminger som er skreddersydd for science fiction-litteraturens spesifikke diskurs og stil.
