Uten økonomiske ressurser kan ikke terrorister fungere som organiserte enheter eller gjennomføre angrep. Dette reiser avgjørende spørsmål om hvor sårbare terrorister er for finansielle forstyrrelser. I hvilken grad kan stater legge press på deres finansiering på en meningsfull måte, eller er terrorgrupper for motstandsdyktige og tilpasningsdyktige til å la seg påvirke av statlig inngripen? Disse spørsmålene har vært gjenstand for livlige debatter blant forskere og beslutningstakere, særlig etter angrepene 11. september 2001. Selv om det finnes en voksende litteratur om politikk, strategier og mottiltak, må stater først forstå fiendene sine før de kan utvikle effektive strategier for å bekjempe dem. I stedet for å fokusere på statens respons, stiller denne boken et mer grunnleggende spørsmål: Hvordan skaffer ulike terrorgrupper faktisk penger? Hvilke budsjetter opererer de med? Hvordan ser porteføljene deres ut? Hvordan har disse faktorene endret seg over tid? Hva er fordelene og ulempene ved ulike finansieringskilder? Boken inneholder case-studier av 11 ulike terrorgrupper, som gir en dypere innsikt i finansiering av terrorisme.