I de mest velstående samfunnene i verden, hvor mattrygghet er en selvfølge, hvorfor har det blitt offentlig akseptabelt å gi overskuddsmat fra bedrifter til millioner av sultne mennesker? Denne boken setter søkelys på de moralske forpliktelsene til å bidra til å mettende sultne, men stiller også kritiske spørsmål ved hvor effektiv, bærekraftig og moralsk gyldig det globale matbanksystemet er, som i hovedsak baseres på stordriftsmat og bedriftseierskap i møte med matfattigdom i de rike nasjonene. Forfatterne undersøker omfanget og årsakene til sult og matsvinn i OECD-landene, samt opprinnelsen og veksten av den amerikanske modellen for veldedige matbanker over de siste tretti årene, og dens innflytelse og kommersialisering. Boken avdekker de skjulte funksjonene til transnasjonale matbanker, som rendre innenlandsk sult til en humanitær sak, noe som gir likegyldige og spareorienterte regjeringer muligheten til å ignorere den økende fattigdommen og matusikkerheten, samt deres moralske, juridiske og politiske plikter, ifølge internasjonal lov, om å sikre retten til mat.