I vår kultur har tilgivelse ofte fått en gunstig omtale, hvor vi eksponeres for utallige selvhjelpsbøker og TV-programmer som alle formidler det samme budskapet: at tilgivelse er gunstig for alle, og alltid den riktige løsningen. Likevel føler mange som har lidd under andres handlinger at denne entusiastiske formen for tilgivelse kan virke overfladisk og enkel. Kan det tenkes at tilgivelse ikke alltid er ønskelig, spesielt når ugjerningen er grusom eller gjerningspersonen uforbederlig? I boken utforsker Garrard og McNaughton hvordan debatten rundt tilgivelse lider av en dyptgående klarhetsmangel i hva tilgivelse egentlig innebærer. Forfatterne argumenterer for at tilgivelse er langt mer komplisert og utfordrende enn mange av dens forkjempere tar høyde for. Likevel konkluderer de med at en dypere forståelse av tilgivelse kan hjelpe oss med å unngå overfladiske og billige former for tilgivelse, og gjør oss i stand til å forstå hvorfor det kan være riktig og beundringsverdig å tilgi, selv når ugjerningene kommer fra noen som ikke angrer.
