Michel Foucault, en av forrige århundres mest innflytelsesrike tenkere, utforsket en rekke temaer inkludert kunst, religion og politikk. Han evnet også å formulere hvordan maktstrukturer oppstår, og hvordan de kan forsterke både motstand og frigjøring. I boken 'Foucault, Art, and Radical Theology' benyttes Foucaults hermeneutiske perspektiv på kunst for å utforske de utøvende, materielle og politiske aspektene ved samtids teologi. Grensen mellom filosofi, teologi og kunst blir undersøkt gjennom hans analyser av kjente kunstnere som Diego Velázquez, Édouard Manet, René Magritte, Paul Rebeyrolle og Gerard Fromanger. Boken legger særlig vekt på performativitet og materie – eller det som omtales som tingenes mysterium. Gjennom ulike vinklinger avdekkes en post-representasjonell kritikk av transcendens, en gåtefull materiell sakramentlighet, lekne teopolitisk skildringer av den transformative kraften i dumhet og nonsens, samt politiske bilder i bevegelse som muliggjør teologiske tolkninger av moderne kollektiver.
