Boken 'Fragmentation in Archaeology' revolusjonerer arkeologiske studier av materielle kulturer ved å fremheve at den bevisste fysiske fragmenteringen av gjenstander, samt deres ofte strukturerte avsetning, er essensiell for forståelsen av arkeologien fra mesolitikum, neolitikum og kobberalderen i Sentral- og Østeuropa. John Chapman trekker på omfattende evidens fra Balkan for å belyse fenomener som masseavsetning av keramikkskår i gruver samt den rike mengden av artefakter funnet i Varna-kirkegården. Han plasserer betydningen av fragmentering innenfor et bredt antropologisk perspektiv, noe som gir ny innsikt i hvordan mennesker har håndtert og resirkulert materielle kulturer gjennom tidene.
