Det finnes et omfattende litteraturgrunnlag om Freud og språk, men svært lite har fokusert på Freuds bruk av det talte ord. I 'Freud and the Spoken Word: Speech as a key to the unconscious' argumenterer Ana-María Rizzuto for at Freuds oppmerksomhet mot den intrapsykiske funksjonen og betydningen av pasientenes ord gjorde det mulig for ham å benytte den nye psykoanalytiske metoden med samtaler for å få tilgang til den ubevisste psykiske liv. Ved å skape den første 'samtaleterapien' igangsatte Freud en bevegelse som fortsatt danner grunnlaget for hvordan psykoanalytikere forstår og bruker det talte ord i klinisk behandling, samt videreutvikling av psykoanalytisk teori. Med grundig og kritisk henvisning til Freuds eget arbeid, utforsker denne boken konklusjoner om naturen av verbale utvekslinger mellom analytiker og pasient. Ana-María Rizzuto begynner med en grundig analyse av Freuds tidlige monografi 'On Aphasia', hvor hun antyder at Freud var motivert av sitt behov for å forstå de forstyrrede talephenomenene som ble observert hos tre av pasientene beskrevet i 'Studies on Hysteria'.