Denne boken presenterer en original versjon av handlingskonsekvensialisme, med et argument for at handlingskonsekvensialister bør adoptere et subjektivt kriterium for retthet. Gjennom nye argumenter belyses betydningen av at rettheten av handlinger bør baseres på forventet verdi snarere enn faktisk verdi, i tråd med den mest velbegrunnede utgaven av handlingskonsekvensialisme. Bokens funn strekker seg utover debatten om konsekvensialisme og berører viktige temaer innen normativ etikk og metaetikk. Forfatteren skiller tydelig mellom kriterier for retthet og beslutningsprosedyrer, hvilket adresserer hvordan, hvorfor og i hvilken grad moralske teorier må anvendes av vanlige mennesker. Diskusjonen om rasjonalene bak 'bør' impliserer 'kan', fører til avdekkelsen av et hittil oversett moralsk prinsipp: 'bør' impliserer 'bevis', som kan brukes til å argumentere for at mange fremtredende moralske teorier er falske. Til slutt, i konteksten av drøftinger rundt tilfeller som antas å avdekke intuitjoner til fordel for enten objektiv eller subjektiv konsekvensialisme, utforskes de dypere implikasjonene av disse perspektivene.
